Her finner du info om alle papirstørrelser og formater i både centimeter og milimeter, samt litt historie og annen nyttig informasjon. Lurer du på hvor stort et A4 ark egentlig er? Eller hvor mange A5 det går på et A3 ark? Scroll videre for å se både størrelsesforhold, formater, mål/dimensjoner og litt historikk og fun facts om papir og hvordan dette ble satt i system.
Papirstørrelser for A-serien:
(Formatene oppgis i bredde x høyde)
Navn: Størrelse cm: Størrelse mm:
A0 84,1 x 118,9 841 × 1189
A1 59,4 x 84,1 594 × 841
A2 42,0 x 59,4 420 × 594
A3 29,7 x 42,0 297 × 420
A4 21,0 x 29,7 210 × 297
A5 14,8 x 21,0 148 × 210
A6 10,5 x 14,8 105 × 148
A7 7,4 x 10,5 74 × 105
A8 5,2 x 7,4 52 × 74
A9 3,7 x 5,2 37 × 52
A10 2,6 x 3,7 26 × 37
A-serien består av formatene A0 - A10 som har ulike bruksområder:
A0
Dette er det største papirformatet i A-serien og tilsvarer 16 A4 ark.
Størrelsen brukes til plakater og andre større trykksaker.
A1
Selv med bare halvparten av størrelsen til A0 er A1 fortsatt et stort format som brukes til tilsvarende formål som A0, som plakater, skilt og lignende.
A2
Brukes også til plakater, trykkede bilder og lignende.
A3
Er det formatet vi finner på de fleste større printere som er i daglig bruk på mange kontorer. Brukes til plakater, presentasjoner, kart, foto og andre formål. A3 er et hendig format til tross for at det har en god størrelse.
A4
A4-størrelse er sannsynligvis det mest brukte formatet både til bøker, skrivepapir, og print.
Ut av et tre skal man klare å produsere ca. 10-20.000 a4-ark.
Det vanligste formatet for brosjyre og katalog. Se ulike formater og bretteteknikker for brosjyre her.
A5
Et populært format som brukes til kort, invitasjoner, flyers, bøker med mer.
A6
A6-papir brukes vanligvis til postkort, flyere, brosjyrer og annet.
A7
Kan brukes til billetter, bordkort og mindre trykksaker.
A8
Dette formatet er det mest populære å bruke på visittkort.
A9
Kan brukes til billetter, bordkort og mindre trykksaker.
A10
Det minste formatet i A-serien. Brukt til frimerker og andre små merkelapper.
Hvilket av disse som er størst og minst, sier seg i utgangspunktet selv etter hva de normalt sett brukes til og som er beskrevet ovenfor. Det minste formatet har det største tallet (10). Formatene kan deles på to for å finne neste steg i standarden. Eksempelvis kan man si at A3 har lik størrelse som to A4-ark eller at et A4-ark er like stort som to A5 ark. Illustrasjonen nedenfor illustrerer hvordan formatene er delt opp.
B-serien velger vi å ikke gå i dybden på, fordi denne serien rett og slett ikke brukes i så veldig stor grad her hjemme. Felles for de to seriene er hvordan formatene trapper opp eller ned med halvparten eller dobbel størrelse av foregående format. B-seriens B0-format er 1 meter i bredde og 1,414 i lengde og har et areal på ca. 1,4 m2. A-seriens A0-format er akkurat 1 kvadratmeter.
Papirtykkelse defineres med vekt og det er vekten av et papir på 1 kvadratmeter som sier noe om dette. Et vanlig kopiark i A4 størrelse er som regel på 80 gram men den reelle vekten på et A4 ark er faktisk ca. 16 ganger mindre enn 80 gram; 5 gram.
Normale printere tar som oftest papirtykkelser fra 80-200 gram.
Papir innen C serien brukes i hovedsak til konvolutter og var tidligere definert som ISO 269.
Størrelsen for papir i denne serien er gjennomsnittet av A- og B-serien.
Ettersom størrelsene i B-serien er større enn A, vil papir innen A-serien derfor ha litt å gå på i konvoluttene i C format. Eksempelvis vil et ark i B4 format ikke passe i en C4 konvolutt. Et A4 ark derimot passer godt i en C4 konvolutt.
Papirformater er i dag standardisert etter den internasjonale standarden ISO 216 som er basert på den tyske Deutsches Institut für Normung 476-standarden for papirstørrelser.
Denne standarden er noe de aller fleste land følger. ISO 216 er delt opp i flere serier papirformater: A, B, C, D og E der A og C er de vanligste formatene som vi bruker i det daglige her i Norge. Eksempler i A-serien kan være de velkjente: A5, A4 og A3. Innen C-serien er det gjerne konvolutter som for eksempel C4.
Papirstørrelser i ISO-standarden er basert på kvadratroten på 2, eller omtrent 1: 1.4142. Fordelene ved å bruke denne typen utregning ble nevnt i 1786 av den tyske filosofen og forskeren Georg Christoph Lichtenberg og er den eldste skriftlige kilden vi kjenner. Formatene A2, A3, B3, B4 og B5 ble utviklet i Frankrike etter forslag fra matematikeren Lazare Carnot, og ble utgitt i 1798 under den franske revolusjonen. Tidlig på 1900-tallet utarbeidet dr. Walter Porstmann et ordentlig system for forskjellige papirstørrelser. Porstmanns system ble introdusert som en DIN-standard i Tyskland i 1922 (DIN 476), og det erstattet mange andre papirformater. DIN-standarden spredte seg rundt i verden og på 1060-tallet var den i bruk i rundt 25 land. I 1975 var det så mange som brukte den, at det ble utarbeidet en internasjonal ISO-standard som fortsatt brukes i dag, nemlig ISO-216.
Ser du etter en pålitelig leverandør av trykket materiell har vi flere svært dyktige samarbeidspartnere. Vi har mer enn 20 års erfaring med design innen trykte medier, og hjelper deg gjerne. Ta kontakt med oss!
Avslutningsvis vil vi gjerne dele noen funfacts vi synes er interessante:
- Papiret ble oppfunnet i Kina omtrent 100 år før vår tidsregning, og besto av hamp.
- På verdensbasis utgis det hvert år mange milliarder bøker og aviser.
- Den første bibelen, trykket av Johannes Gutenberg, ble trykket på skinn fra over 300 sauer.
- Visste du at man kan få mellom 10-20.000 kopiark ut av ett tre? Eller rundt 4,4 millioner frimerker?
- Forbruket av papir er ekstremt høyt på verdensbasis, og bare i USA brukes det mer enn 90 millioner tonn papir hvert år. Samme sted kastes det ca. 72 million tonn papir.
- Papir kan resirkuleres rundt 5-7 ganger.
Flere funfacts finner du her https://www.jampaper.com/blog/interesting-facts-about-paper/ og her: https://wastefreemail.com/faq.html
